De eldste fiskekrokene funnet på Vestlandet er ca. 9000 år gamle. Det kan hende at folk brukte kroker tidligere enn dette, men arkeologene har enda ikke klart å finne eldre boplasser som har bevaringsforhold for beinmateriale. Krokene er som regel laget av bein fra store pattedyr, kanskje helst hjort og elg, men bein av andre arter kunne også brukes. Krokene er jevnt over ganske små; de varierer i lengde mellom 1 og 3 cm. Ingen av dem har mothaker, men er i stedet spisset i både skaft- og krokende. Langs yttersiden av skaftet har mange kroker hakk som er slipt inn på tvers. De var sannsynligvis brukt til feste for snøre, men dette er ikke helt sikkert, ettersom noen av dem har mange flere hakk (opp til 9) enn det som er nødvendig. Bunnen av gapet på de eldste krokene (Viste typen) er glatt og avrundet, mens de yngste (Skipsheller typen) har spor etter drilling av hull her. Sannsynligvis er dette hullet bare rest etter selve etter selve produksjonen.
På noen av boplassene med bevaringsforhold for bein (oftest huler og hellere) finnes avfall etter produksjon av krokene. Det dreier seg om avslag av bein, kapp eller halvfabrikata. Detaljerte studier av dette materialet og krokene selv viser at de ble laget ved at knokler først ble kappet og hugget til ved hjelp av steinredskaper. Så ble de slipt på overflaten ved hjelp av en liten slipestein/platekniv. I forbindelse med dette drillet de et hull for å gjøre slipingen lettere inn mot gapet i kroken. De aller fleste krokene som finnes under utgravninger, er knekt akkurat i bøyen/gapet. Dette var nok brukte eksemplarer som ble kastet og skiftet ut med nye. Produksjon og utskifting foregikk hele tiden på boplassene – kanskje om kvelden i leirbålets lys.
Den beskjedne størrelsen på krokene i eldre steinalder er påfallende, men rimer ganske godt med andre funn som knytter seg til fiske fra denne perioden. Såkalte blink av bein (små slipte skiver med drillet hull i den ene enden) og klebersøkker hang trolig sammen med krokene på samme snøre. De er nemlig også ganske små. De aller fleste av søkkene veier mellom 1 og 10 gram. Analyser av fiskebein fra boplassene der mange av krokene er funnet (Olsteinhelleren og Sævarhelleren i Hardanger) viser også at de fleste individene var små til middels størrelse, ettersom de fleste av dem var mellom 35 og 55 cm lange. Fisk av denne størrelsen er det mye av i beskyttede strømmer og sund langs kysten, så det var nok der fangsten foregikk, enten fra land eller fra båt utenfor boplassene.