Det arkeologiske funnstedet Sokkamyro ligger bak det lokale næringssenteret på Langevåg på Sør-Bømlo. I steinalderen lå den som et eide innerst i to dype bukter. I Sokkamyro er det funnet spor atter en stor steinalderboplass og et verksted som begge knyttes til grønnsteinsbruddet på Hespriholmen. Den har tykke avsetninger av steinavfall fra disse aktivitetene.
Det nederste nivået av steinalderlokaliteten på Sokkamyro er bare 4,80 m.o.h. Lokaliteten ble funnet av den lokale bonden Johan Vespestad i 1897 og ble gravd ut av arkeologen Haakon Schetelig, først i 1901 (som den andre steinalderutgravningen utført i Norge), og senere under flere feltarbeid frem til 1939. Disse arbeidene omfattet også undersøkelser og utgravinger av mange andre verkstedplasser på Sør-Bømlo. Utgravningene viste at Sokkamyro ble brukt for første gang i tidlig steinalder, rundt 8000 f.Kr. Fra perioden fant Shetelig flintgjenstander og store mengder grove grønnsteinsflak fra produksjon av steinøkser, samt mange økseemner. Disse gjenstandene lå i et dypt gruslag over berggrunnen i de utgravde enhetene. Over dette laget lå en tykk leireaktig marin avsetning uten funn av verktøy eller avslag. Over dette igjen lå et kulturlag med trekull, pilspisser laget av ryolitt, flint og skifer, og store mengder avslag. Det var også økseemner, og komplette økser fra yngre steinalder.
Den komplekse stratigrafien på Sokkamyro viser tydelig at stedet ble brukt som steinøkseverksted to ganger, med et mellomrom på mer enn 3000 år, men begge var knyttet til Hespriholmen steinbrudd. Det var en god havn, lett tilgjengelig med båt fra to retninger, og derfor godt egnet til dette formålet. Like viktig var observasjonen av at det eldste steinalderens gruslag hadde vært dekket av marine avsetninger. Dette viste at stedet – etter først å ha vært på tørt land – igjen var dekket av sjøvann. Dette indikerte komplekse havnivåendringer knyttet til Tapes transgresjonen, en hvanivåendring rundt 7500 før nåtid. FDenne observasjonen førte til omfattende samarbeid mellom arkeologen Shetelig og botanikeren Knut Fægri for å etablere en forskyvningskurve for strandlinjen på Sør-Bømlo, et arbeid som ble videreført av botanikeren Peter Emil Kaland og geologen John-Inge Svendsen de senere årene.
Sokkamyro er et viktig stedpå grunn av det rike og interessante arkeologiske materialet, som viser to faser av steinøksproduksjon, begge knyttet til bruddet på Hespriholmen, men kronologisk adskilt med 3000 år. Lokaliteten er også viktig fordi en av de første vitenskapelige arkeologiske utgravningene i Norge fant sted her. Det er også sentralt fordi det førte til tverrfaglig banebrytende arbeid for å løse problemer knyttet til de betydelige endringene i havnivået ved kysten under holocen, altså fra slutten av istiden rundt 11500 før nåtid og frem til i dag.
