I steinalderen ser vi ulike bergarter i bruk som råstoff til redskaper. Flint finnes ikke i fast fjell i Norge. Det er et viktig kjennetegn for steinalderen på Vestlandet at andre steintyper var i bruk. Det er kjent flere små og store steinbrudd i regionen der det er tatt ut kvartsitt, kvarts, kalsedon, grønnstein, ryolitt, diabas, jaspis, kleber og skifer. De kanskje mest kjente bruddene fra vårt område er Hespriholmen og Siggjo på Bømlo i Sunnhordland og Stakaneset i Flora i Sogn og Fjordane.
Grønnstein
Utenfor Espevær, en øy vest i havet utenfor Bømlo, ble det i 1923 funnet et stort grønnsteinsbrudd som har vært i bruk fra rundt 9 500 år før nåtid. Hele Hespriholmen er av grønnstein, og er det største bergartsbruddet fra steinalder vi kjenner i Norge. I over 5 000 år ble det tatt ut grønnstein herfra som ble fraktet i åpen båt de 4 – 5 km til fastlandet. Der ble de bearbeidet videre på et utall verkstedsplasser. På Vespestad og Eide, Voll og Hovland på Bømlo vrimler det av steder der grønnsteinen ble brakt i land og bearbeidet videre. I dette området har det vært foretatt flere arkeologiske undersøkelser fra 1920-tallet og fram til i dag.
Grønnsteinen fra Hespriholmen er finkornet og hard, men lettformelig og enkel å slipe, og derfor spesielt godt egnet til gjenstandsproduksjon. Steinen har vært foretrukket som råmateriale til økser, trin-nøkser fra eldre steinalder, og rektangulære økser (Vespestad- og Vestlandsøkser) fra yngre steinalder. Vi ser at langt de fleste eksemplarer i vårt distrikt er framstilt i grønnstein fra bruddet på Hespriholmen. Økser fra andre brudd enn disse er sjeldnere.
Ryolitt
Om lag 50 år etter oppdagelsen av bruddet på Hespriholmen ble det påvist nok et steinbrudd på toppen av fjellet Siggjo på Bømlo. Her har det blitt tatt ut ryolitt, en blågrå og hvitstripete hard kvartsitt, tidligere kalt ”årekvarts”. Ryolitt er et svært finkor-net og hardt materiale, som har egnet seg godt til å slå flekker med. På Vestlandet har ryolitten blitt brukt til å produsere tangespisser og skrapere av samme form som dem vi kjenner i flint. Ryolitt har blitt brukt innenfor en begrenset periode av forhis-torien, fra første del av yngre steinalder og i under-kant av 2 000 år. Funn av ryolitt er derfor et nyttig hjelpemiddel for å datere steinalderfunn fra denne perioden.
Diabas
Diabas var velegnet til økser, og bruddet på Stakaneset i Flora, Sogn og Fjordane forsynte de nordlige områdene på Vestlandet med råstoff. Dia-basen fra Stakaneset er svært karakteristisk, en tett brunsvart bergart med tydelige innslag av kvarts-krystaller.
Andre bergarter
Til mindre redskaper, som pilspisser av ulike former, skrapere, kniver og borspisser har det vært brukt ulike typer kvarts og kvartsitt, og i mindre grad jaspis og mylonitt. Mellom 5 – 6 000 år før nåtid tas også skifer i bruk på vestlandskysten. Vi har også gjenfunnet bruddstedene til noe av kvartsitten som var i bruk. Det mest kjente kvartsittbruddet er Kjøleskarvet i Lærdalsfjellene. Lærdalskvartsitten er tett og finkornet, gjerne lys grønn eller hvit. Den er svært karakteristisk, med mørkere bånd innfelt i steinen, som gjør den lettere å identifisere enn andre typer kvartsitt. Det er flere mindre bruddområder i fjellet med forekomster som også har vært brukt.
Mange typer sandstein har vært brukt til bryner og slipeplater, både for å slipe og forme redskaper, men trolig også for å male og knuse mat. Også pimpstein har hatt slipefunksjon.
Det er gjort funn av pimpstein med slipefurer. Disse er tolket som glattere til pilskaft. Kleberstein av forskjellig slag har vært brukt i store mengder til produksjon av små fiskesøkker. Fra rundt 8 000 år siden, og hele siste del av eldre steinalder, var søk-kene i bruk.
Alle disse særegne råstoffene, som grønnstein fra Hespriholmen, diabas fra Stakaneset og ryolitt fra Siggjo, viser at steinalderfolket i vårt område hadde nær forbindelse med andre deler av Vestlandet. Hele kysten ser ut til å tilhøre et eneste stort kulturom-råde, med lik redskapstradisjon, lik materiell kultur og sannsynligvis mer eller mindre like samfunnsforhold, språk og kultur.
Noen kjente brudd
Kjølskarvet, Lærdal, kvartsitt