De første menneskene vi finner sikre arkeologiske spor etter i Norge, kom hit i underkant av 11000 år før nåtid. Vi antar at de kom hit fra kontinentet. Dette var små grupper av folk som beveget seg over store områder, og de fleste av boplassene etter disse pionerene finner vi langs kysten. Kystboplassene er små, og består av rester etter telt på en ryddet flate. Noen ganger er ildsteder, bålplasser eller kull bevart. Funnmaterialet er svært entydig og består i hovedsak av pilspisser, skrapere, økser, stikler og kniver av flint. Fangstfolket langs kysten jaktet på sjøpattedyr som sel og hval, og de gikk også etter rein i kystnære fjellstrøk i innlandet.
I hundreårene som fulgte, mellom 10 000 og 9 500 år før vår tid skjedde det mange endringer. Det ble varmere i været, innlandsisen ble borte.
Livsvilkårene var svært ulike for de første men-neskene som kom hit rett etter istiden og dem som valgte å bosette seg her for rundt 9-10000 år siden. Fra jakt på rein og korte opphold på boplassen, førte varmere vær og stabile ressurser i sjø og på land til et mer forutsigbart liv. I sjøen fantes mat året rundt, og et mildere klima brakte med seg nye planter og dyr. Redskapene tilpasses disse forholdene, og både fiske- og fangstredskaper av ulike slag taes i bruk. I tillegg til flint og annen hard stein blir bergar-ter som grønnstein og diabas tatt i bruk nå. Disse steinsortene blir i hovedsak brukt til økser. Formen på øksene, og sannsynligvis også bruken av dem endrer seg. Smale mikroflekker av flint, kvartsitt og bergkrystall er satt i beinspyd. Små fiskesøkker av kleber forteller om snørefiske.
Den siste delen av fangststeinalderen skiller seg ut som en unik periode i vår forhistorie. Det er funnet spor etter folk i så og si hver eneste vik, ved hver strøm og hvert sund fra denne overflodstida for ca 6-9 000 år siden.
I nesten 3 000 år var det et eldorado for dyr og fugler, med arter vi ikke lenger finner i Norge. Også i havet var det gunstige forhold, med rike og stabile forekomster av fisk, skjell, sel og hval.
Det var gjennomsnittlig 3 grader mildere og klimaet var omtrent som i de nordlige mid-delhavslandene i dag. Fjellområdene i Norge var dekket av skog, som den eneste perioden i forhistorien. Det var gode forhold for bo-setning både på kysten, langs fjordene og på fjellet.
Den siste istiden begynte for rundt 115 000 år siden, og varte frem til 14 000 år før nåtid. Under istiden var det flere isfrie perioder i kystdistriktene, og med potensielt gode levevilkår for mennesker i Norge. Det var tørt land både langs deler av kyststripa og på den sørlige delen av Nordsjøkontinentet, som er oversvømt i dag. Naturforholdene var ikke så ulike dem vi finner langs den nordlige delen av norskekysten i dag, med et rikholdig og variert dyreliv med reinsdyr, rev, et rikt fugleliv, sel, hval og mange fiskeslag i havet. Plantelivet likner det vi finner på Finnmarksvidda og i høyfjellsområder, med tundra, gress og små innslag av planter som dvergbjørk, krekling, rogn og lyskjære urter.
Mot slutten av istiden var det til og med høyere sommertemperatur enn det vi har i dag!
Det er til nå ikke gjort sikre arkeologiske funn etter mennesker i Norge som er eldre enn 11 000 år. Vi kan allikevel ikke utelukke at Norge har vært besøkt av mennesker allerede i istiden. Landet var beboe-lig for store pattedyr og dermed også interessant for mennesker. Vi har funn av bein fra dyr som er minst 30 000 år gamle. Vi har funnomstendigheter med flint, bein, kull og lignende som er vanskelig å forklare som naturlig. Dette kan være spor etter mennesker. Et slikt funn er gjort på Blomvåg i Øy-garden vest for Bergen.