Vi vet lite om tro i steinaldersamfunnet. Blant folk i ulike deler av verden kan kommunikasjonen mellom mennesker og makter også i dag foregå gjennom sjamanen. Gjennom sin kontakt med det hinsidige har sjamanen evner til å påvirke liv og død, værets skiftninger og naturens gang. Sjamanen fungerer som lege og helbreder, ser inn i fremtiden og reiser i tid og rom.
Til hverdags lever sjamanen et vanlig liv som medlem av lokalsamfunnet. Når mennesker befinner seg i ulike kriser, eller i faser i livet som krever kontakt med åndeverdenen, er sjamanen behjelpelig med å utføre visse oppgaver. Han kan opprettholde kontakten med overnaturlige verdener, himmelriket og underverdenen. Sjamanen handler i ekstatisk tilstand der sjelen er frigjort fra kroppen, og får inspirasjon gjennom sine skyts- og hjelpeånder. Disse fremstår ofte i dyreskikkelser, som rein, bjørn eller fisk, og i deres ham begir sjamanen seg på reise til en annen verden.
F u g l e f i g u re r
Vi omgir oss daglig med dyresymboler både visuelt og i språket, men vi identifiserer oss som regel ikke lenger personlig med dyrene. Dyresymbolikk kan ha vært en viktig del av det religiøse og rituelle livet i steinalder. Fuglefiguren fra Haukedal i Bremanger er av kleberstein. Den kan ha vært et symbol for egenskaper som var viktige i datidens samfunn, og som repre-senterte flere stadier i livet. Den har vært tolket som en svømmefugl, og det som kjennetegner svømmefugler er at de som regel er trekkfugler. En annen egenskap er at de ferdes både til vanns, i lufta og på jorda. De har altså evnen til å beherske flere elementer samtidig. Disse egenskapene kan ha ført til at svømmefuglen med sitt periodiske fravær samt evnen til å bevege seg mellom elementene, var et naturlig symbol på kommunikasjon eller evnen til å reise mellom liv og død, himmel og jord, mennesker og maktene. Den andre lille fuglen i utstillingen er funnet i Fuglehelleren, Tviberg i Askvoll. Hodet er avbruk-ket, og i dette tilfellet er man sikker på at fuglen er en fjell- eller skogsfugl, sannsynligvis en rype. De kraftige kuttmerkene rundt halsen kan tyde på at rypa attpåtil er flådd. Fuglesymboler og hamskifte har vært satt i forbindelse med sjamanistiske ritualer.
O ffe r- o g d e p o t fu n n
Depotfunn vil si at gjenstander er lagt ned og dekkettil med intensjon om å grave det opp igjen senere. Et offer derimot er permanent og er ment som engave til noe overnaturlig. For arkeologen er det vanskelig å skille mellom disse to typene. Ulikheten går på intensjon og ikke på typen i seg selv. Offeret åpner en kanal mellom mennesker og guder, det sakrale og det profane, der kontakten mellom disse opprettholdes gjennom rituelle handlinger. Offeret kan være en gave til gudene der det forven-tes en gjengave, en positiv effekt for den som ofrer. Gudenes gjengaver kommer ikke i materiell form, men som åndelig tilstedeværelse, hjelp og velvilje i spesielle situasjoner. Typiske gjengaver kan være hjelp til god avling, jakt eller krigslykke. Takkoffer blir gitt i etterkant av en handling eller hendelse. Sjeldnere gjenstander fra fjerntliggende og util-gjengelige områder, gjerne skaffet til veie under kompliserte forhold eller som et resultat av større anstrengelser, sees som spesielt verdifulle.
Både vann og innsjøer beskrives ofte som områder der kosmos har sin opprinnelse. Vann er essensielt både for liv og fruktbarhet. Tradisjonelt symbol-iserer vann den substans alt kommer fra, og return-erer til. Det er en viktig transportåre. Våtmarkskult, i form av ofringer ved eller i vann og myr, er kjent over hele det forhistoriske Europa.
H e l l i g e s t e d e r
Selve offeret betraktes gjerne som en gjensidig “gave” mellom guder og mennesker som er med på å reprodusere og opprettholde det sosiale liv. Of-ferplassene kan ha fungert som hellige steder der mennesker, himmel, jord og en underverden knyttes sammen og forenes. Her har aktiviteter av både hverdagslig og rituell karakter funnet sted. De arke-ologiske funnene ligger på spesielt utvalgte steder som åpenbart har spilt en spesiell rolle i folks liv. Disse stedene i landskapet var hellige, og spesielle fjellformasjoner, huler, kilder, lunder og sjøer er valgt ut som hellige steder. De hellige stedene var viktige, for det var her gudene kunne påkalles. Kreftene som befant seg i slike områder kan han ha vært oppfattet som farefulle og kaotiske, med eget liv og skjulte guddommer, og ofringene har dermed vært en strategi for å holde kaoskreftene i sjakk. De naturlige helligdommene har tradisjoner langt tilbake i tid. Guder og forfedre regnes som sterke nærværende elementer i forhistorien, og ritualer som skapte en direkte forbindelse med dem var en selvfølgelig del av livet.
Skikken med å ofre i våtmark har stått sentralt i en felles nordisk verdensoppfatning, fra steinalder til middelalder. Områdene der skandinaviske offerfunn er gjort ligger gjerne i overgangssonen mellom land og vann. I denne sammenheng kan fjordene ha representert grenseområder der det måtte ofres for å holde kaoskreftene i sjakk. Reisene inn i fjorden og opp på fjellet kan ha hatt med ritualer utført uten-for det velkjente å gjøre. De lange fjordene, med bratte fjellvegger som stuper rett ned i det dystre og mørke vannet. Kanskje opplevdes det som ukjent farvann, truende og farlig? et var nettopp på slike steder en måtte ofre til gudene, holde deres velvilje vedlike, enten reisen gjennom fjorden var et engangsforetak eller en mer åreviss praksis.
I tradisjonelle samfunn er det vanlig å oppfatte grenseområder som farlige, der utenomjordiske krefter rår. Dette gjelder spesielt grenser mellom innmark og utmark, kultur og natur, kyst og fjell og våtmarksområder. De fleste samfunn har en grunn-leggende religiøs livsanskuelse, en historietradisjon, ritualer, sang og musikk, myter og symboler; de fleste er knyttet til ervervsliv og overlevelse. Over-gangen mellom årstidene kan ha blitt markert med ulike seremonier. Steinalderfolkene markerte helt sikkert små og store overganger i livet, og en kan se besøkene inn i fjordene i en slik sammenheng. Både fødsel, konfir-masjon, giftemål og død skulle markeres. Gjennom overgangsritualer kan ungdom ha kommet tilbake med ny sosial status, som voksne menn eller kvinner. Til tross for et liv under strenge klimatiske forhold, der man var overgitt til kreftenes spill, var det særlig viktig å ha et godt forhold til åndeverdenen. Disse rådde over fangstdyr på land, så vel som i havet, over reinbeiter og klima, sykdommer, liv og død. Å blidgjøre gudene med offer og magi var sannsynligvis en del av livet.
Ø k s e o ffe r
Fra eldre steinalder på Vestlandet utpeker det seg særlig to fenomener som kan si noe om forholdet til gudeverden; den lange tradisjonen med ofring av økser og den rike bergkunsten. Ved å studere fordelingen av en gjenstandsgruppe innenfor et område er det mulig å si noe om hvor-dan den ble brukt i forhistorien. Både på kysten og i høyfjellet er det funnet mange boplasser. De indre områdene og fjordene har derimot få boplassfunn, men flere løsfunn av økser. Funnstedene for flere av øksene er ofte spesielle. En del av dem er funnet på steder det ikke har vært mulig å bo, som dypt i myr eller vann, i steinur, ved store steiner eller flyttblok-ker, under en helle, eller i sjøen. Øksene er lagt ned på iøynefallende steder som ved nes, terrasser og ved store steiner langs fjorden.
Øksene er funnet alene eller i samlinger på to eller tre. Det er derfor nærliggende å tolke disse øksefunnene som offer som er lagt ned til høyere makter. På Fortun i Luster, Indre Sogn er det funnet to trin-nøkser. Begge øksene ble funnet like inntil en stor jordfast stein med noen års mellomrom. Et lignende funn er gjort på Torsnes som ligger mellom Sværef-jorden og Vetlefjorden i Balestrand, Sogn og Fjor-dane. Her ble det også funnet flere økser på begyn-nelsen av 1930-tallet.
“-bakom og halvt under en flat stein, som nu var dekket av og med et jordlag, men selve steinen var med over-flaten noget over den omkringliggende jordflate med en stor stein ved siden av. Sakene lå nede på auren under et jordlag på 10-12 tommer. Innsendt ved godseier G. F. Heiberg. B8362 -”
Området er i dag oppdyrket, og steinen fjernet, men ytterligere registreringer også her tyder på at dette dreier seg om økser som er lagt ned bevisst, trolig som offer.
