Helleren har kulturlag fra eldre og yngre steinalder. Det er funnet begravelser av mennesker i hellergulvet. Det er gjort rike funn av steinredskaper, beinredskaper og bein av fisk, pattedyr og fugl som er tolket som måltidsrester.
Grønehelleren ligger på østsiden av øya Ytre Sula i Solund. Den er et lite stykke inne på land nå, ca. 12 m.o.h., men i forhistorisk tid lå den tett på stranda i en fin og beskyttet vik i nærheten av mange gode fiskeplasser. Den er knapt 20 meter lang og det er 2-4 m opp til taket, så det var en fin og romslig plass å bo. Helleren ble registrert første gang i 1952 og gravd ut i 1964 og 1966. Kristian Jansen, som deltok under gravningene, brukte materialet i sin magistergradsavhandling fra 1972. Ettersom helleren ga god ly mot vind og regn har den vært bosatt gjentatte ganger over mange tusen år. Taket i helleren har også gjort at bevaringsforholdene er ekstra gode for organisk materiale. Utgravningene avdekket derfor tykke lag med avfall etter konsum av mat, blant annet store mengder bein og skjell. Det var dessuten redskaper av stein- og beinavfall etter produksjon av dem. Men Grønehelleren var ikke bare en boplass. Det var også et sted for begravelser, for til sammen fire skjeletter dukket opp i gulvet.
Grønehelleren har vært brukt i fire ulike faser. Fase I er fra eldre steinalder (7000-4000 f.Kr.). Her fant arkeologene beinmateriale fra både fisk, pattedyr og fugl. Ikke overraskende var det torskefisken som dominerte, men det var også funn av brosme og pigghå. Bein etter marine pattedyr som sel og oter fantes i lagene, og det passer med beliggenheten ute i havet. Likevel stammer de fleste faktisk fra hjort. Det var også flere bein av det nå utryddede villsvinet. Bein av en annen totalt utryddet art – geirfuglen – ble også funnet, sammen med flere andre sjøfugler. Disse fuglene forekommer til ulike årstider i Solund, noe som tyder på at Grønehelleren var i bruk på forskjellige tider på året. Beinkroker, klebersøkker og pilspisser forteller om jakt og fiske. De har også drevet med uthuling av kar og kanskje båter på boplassen, for det var mange tverrøkser fra eldre steinalder. Dessuten fant arkeologene huggeavfall av grønnstein, som tyder på at de produserte øksene sine her. Et av menneskeskjelettene er C14-datert til denne fasen og stammer fra en kvinne i 40-årsalderen.
Fase II i er fra yngre steinalder (3300-2300 f.Kr.). Materialet har store likheter med det som finnes i foregående fase, og tyder på at aktivitetene har vært mange av de samme, selv om de hadde foregått med andre typer fangstredskaper enn tidligere. For eksempel var det funn av skiferspisser, som ikke fantes i eldre steinalder. Det er såpass stor bredde i redskapssettet så vel som i artssammensetningen av beinmaterialet at boplassen trolig var brukt gjennom hele året. En endring fra før er likevel at det er mange færre bein av villsvin, og dette viser at dette dyret var i ferd med å forsvinne fra Vestlandet i denne perioden. Et godt bevart skjelett av en 17 år gammel gutt er C14-datert til denne fasen.
Fase III er fra slutten av steinalder og bronsealder (2300-500 f.Kr.). I denne perioden var Grønehelleren var fremdeles en fangstplass. Det er funn av flere flintredskaper som er typisk for denne perioden, produsert ved såkalt flatretusjeringsteknikk. Beina viser at mange ville arter vært slaktet og spist på plassen. Men det nye i lagene fra denne perioden er funn av husdyrbein. De er artsbestemt til ku, sau/geit og (tam)svin. Folkene som brukte helleren var der både vinter og sommer, og sannsynligvis har husdyrene også husdyrene beitet i nærheten av boplassen hele året. De siste to menneskeskjelettene er ikke datert direkte. De hører muligens fase III, men kan også være eldre enn dette.
Fase IV er datert til eldre og yngre jernalder (500 f.Kr. – 1050 e.Kr.). Her der det funnet jernredskaper som kniver og lystre, beinnåler, skår av kleberkar og ildflint. Det er altså gjenstander fra som kan knyttes til både jakt og fiske og konsum av mat. Beinmaterialet er likeledes bredt sammensatt, med fisk, ville og tamme klovdyr, og torskefisk. Samlet viser dette materialet – som i tidligere perioder – at Grønehelleren var brukt fordi den var godt plassert i nærheten av rike fangstressurser. Samtidig lå den strategisk for kommunikasjon og kontakt med andre mennesker; kort vei fra leia, og kort vei fra utløpet av Sognefjorden.
Litteratur:
Indrelid, S. 1996. Strilesoga Band 1. Frå steinalder til vikingtid. Bergen: Eide.
Jansen, K. 1972. Grønehelleren, en kystboplass. Upublisert magistergradsavhandling. Universitetet i Bergen.
Jansen, K. 1998. Grønehelleren, en boplass i Solund. Årbok for Sogn 1998, 44, 73-86.