Steinalderen på Vestlandet er en svært lang forhistorisk periode. Den starter når istiden går mot slutten ca 11200 før nå tid og går frem til det første metallet tas i bruk i bronsealderen.
De første menneskene vi finner sikre arkeologiske spor etter i Norge, kom hit rundt 11000 år før nåtid. Vi antar at de kom hit fra kontinentet, kanskje langs en sørlig og østlig rute fra Tyskland via Sverige og opp langs kysten. Vi ser i materialet at det dukker opp en ny måte å tilvirke steinredskaper på som stammer fra Baltikum og Russland. Dette gjør at vi antar at vi har hatt en helt ny innvindring ca 10000 før nåtid.
Dette var små grupper av folk som beveget seg over store områder, og de fleste av boplassene til pionerene finner vi langs kysten. Kystboplassene er små, og består av rester etter telt på en ryddet flate. Noen ganger er ildsteder, bålplasser eller kull bevart. Funnmaterialet er svært entydig og består i hovedsak av pilspisser, skrapere, økser, stikler og kniver av flint. Fangstfolket langs kysten jaktet på sjøpattedyr som sel og hval, og de gikk også etter rein i kystnære fjellstrøk i innlandet.
I hundreårene som fulgte, mellom 10 000 og 9 500 år før vår tid skjedde det mange endringer. Det ble varmere i været, innlandsisen ble borte. Livsvilkårene var svært ulike for de første men-neskene som kom hit rett etter istiden og dem som valgte å bosette seg her for rundt 9-10000 år siden. Fra jakt på rein og korte opphold på boplassen, førte varmere vær og stabile ressurser i sjø og på land til et mer forutsigbart liv. I sjøen fantes mat året rundt, og et mildere klima brakte med seg nye planter og dyr. Redskapene tilpasses disse forholdene, og både fiske- og fangstredskaper av ulike slag taes i bruk. I tillegg til flint og annen hard stein blir bergar-ter som grønnstein og diabas tatt i bruk nå. Disse steinsortene blir i hovedsak brukt til økser. Formen på øksene, og sannsynligvis også bruken av dem endrer seg. Smale mikroflekker av flint, kvartsitt og bergkrystall er satt i beinspyd. Små fiskesøkker av kleber forteller om snørefiske.
Den siste delen av fangststeinalderen skiller seg ut som en unik periode i vår forhistorie. Det er funnet spor etter folk i så og si hver eneste vik, ved hver strøm og hvert sund fra denne overflodstida for ca 6-9000 år siden. I nesten 3 000 år var det et eldorado for dyr og fugler, med arter vi ikke lenger finner i Norge. Også i havet var det gunstige forhold, med rike og stabile forekomster av fisk, skjell, sel og hval.
Det var gjennomsnittlig 3 grader mildere og klimaet var omtrent som i de nordlige mid-delhavslandene i dag. Fjellområdene i Norge var dekket av skog, som den eneste perioden i forhistorien. Det var gode forhold for bosetning både på kysten, langs fjordene og på fjellet.
