Month: februar 2025

En sjelden gang får man innblikk i gjenstander som trolig har vært brukt til personlig pynt. I boplassen i Skrivarhellaren, Årdal kommune, er det funne i alt 13 ørsmå perler av skjell. Diameteren på skjellperlene er ikke større enn rundt 5 mm, og de er utstyrt met et hull som tyder på at de har vært tredd på en snor eller lignende. Samme sted er også funnet en rørforma perle av bein. Ved den nylig utgravde hellekistegraven på Seljesanden, Stad k., ble det også funnet et lite antall skjellperler. Begge disse funnstedene utmerker seg med usedvanlig gode bevaringsforhold for organisk materiale, og vi får dermed her innblikk i funnkategorier som har vært langt mer vanlig enn funnbildet ellers gir inntrykk av.

En annen type smykke er hengesmykker av skifer. I Skrivarhelleraren ble det funnet et såkallet meiselformet skiferanheng, som også er funnet i hellekistegraver i Danmark. Det er funnet et lite antall hengesmykker av skifer ellers på Vestlandet. Den kulturelle sammenhengen til hengesmykkene er ennå ikke godt forstått. Flere har trekk som gjør at en kan mistenke at tidlige metalløkser har vært formmessige forbilder. Tilknytningen til Sør-Skandinavia er alt nevnt, men andre typer som de karakteristiske spadeformete hengesmykkene ser ut til å ha forbindelser nord og østover.

Flintskiver er store avslag av flint som gjerne er slått av større flintblokker tidlig i produksjonen av for eksempel en flintdolk. Skivene har selv hatt potensiale til å bli bearbeidet til mindre gjenstander som spisser eller skjeformede skrapere. Vi finner dem ofte som såkalte depotfunn, det vil si sammen med flere gjenstander som synes å ha blitt lagt ned sammen av en bestemt grunn. Flere hundretalls skiver kan inngå i slike depot, ofte er de også lagt ned sammen med andre gjenstander som flintdolker eller skjeformede skrapere. Depot som utelukkende består av skiver er sjeldne utenfor Vestlandet, og har derfor blitt foreslått som et særegent fenomen knyttet til denne landsdelen.

Hva representerer så disse depotfunnene? De kan tenkes å være lagre, for eksempel av emner til pilspisser, som av ulike grunner ikke har blitt hentet fram igjen. Ofte er de funnet nesten stablet oppå hverandre, og dette tyder på at opprinnelig har vært lagt ned samlet i en eske, veske eller innpakket i for eksempel en skinnfell. På den andre siden er det ofte trekk ved funnstedene som tyder på at de ikke var ment å bli hentet frem igjen. Mange av depotene er funnet i tilknytning til vann eller myr, og da er det mer nærliggende å tro at de har blitt lagt ned som offer.