Sosiale forskjeller
Et noe romantisert syn på jeger-sankersamfunn er at dette alltid er enkle samfunn bestående av et lavt antall individer som lever i områder med rik tilgang på mat, og som derfor ikke opplever knapphet på ressurser som tvinger fram behovet for sosiale mekanismer til å fordele knappe goder. Med andre ord en egalitær samfunnsstruktur.
Et slikt syn kan kritiseres for å være farget av en form for sosial evolusjonisme. Jeger-sankersamfunn er den «opphavelige» menneskelige tilpasningsformen og dermed var samfunnsforholdene enkle. Først med jordbruket kom mer komplekse samfunnsformer og i takt med utvikling av bysamfunn og industrialisering økte kompleksiteten. I dag er dette synet i stor grad forlatt, og en er i økende grad bevisst på den store variasjonen som finnes, og har fantes, innenfor jeger-sanker-samfunn. Den samme gruppen av mennesker kan også organisere seg på ulike måter, for eksempel etter sesongvariasjoner. Etnografiske eksempler viser at jeger-sankere kan være organisert i alt fra svært egalitære samfunnsstrukturer til sterkt hierarkiske strukturer som minner om høvdingedøommer.
Sosiale forskjeller kan være situasjonsbetinget, og det er lett å forestille seg at visse situasjoner kan ha medført at enkeltindivider tok lederskap. For eksempel ved jaktsituasjoner kan det ha vært en fordel å la en person som hadde inngående kjennskap til det aktuelle jaktområdet innta en lederrolle. I andre situasjoner kan det ha vært personer med særlig dugelighet til å framstille redskaper, eller personer som hadde evnene til å komme i kontakt med det hinsidige eller åndeverdenen som inntok maktposisjoner. Folks bosetningsmønster kan også hatt innvirkning på sosiale strukturer. Flere har vært inne på at bosetningsmodeller der en deler av året, for eksempel gjennom vinteren, har slått sammen større grupper og bosatt seg ved en stabil matressurs mens en i andre deler av året har vært mer mobil. En slik bosetningsform kan ha medført vekslinger mellom en noe mer hierarkisk sosial struktur om vinteren og en mer egalitær struktur ellers. Dette kan ses som en praktisk måte å innrette seg på når flere mennesker samles på samme sted. På samme vis opphører disse maktstrukturene når sesongen endret seg.
Finnes det materielle uttrykk for sosiale forskjeller i steinaldermaterialet fra Vestlandet? Ikke umiddelbart. Det ser ut til at husene de bygget generelt var små – det er ingen som stikker seg ut fra den store mengden. Det lille gravmaterialet vi har peker heller ikke mot at de som var gravlagt var spesielt maktfulle i samfunnet. I gjenstandsmaterialet er det likevel noen indikasjoner. Her må vi se etter redskapsformer som skiller seg ut fra mengden. Når det gjelder de mesolittiske trinnøksene, er disse så vanlige at de kan ha vært redskaper som de fleste eide. Imidlertid fins det noen trinnøkser som er uvanlig store og som er som ser ut til å være laget med stor dyktighet. Andre redskapsformer fra denne perioden er hakker og køller. Disse er ofte store og laget i materiale (ofte kleber) som gjør de lite egnet til å fungere som praktiske redskaper. Noen ganger er de også dekorert med komplekse mønstre. Det kan tenkes at det å eie slike redskaper kan ha vært forbundet med en eller annen form for prestisje.
Ofte knyttes såkalte eksotiske gjenstander til prestisje, og i neolitikum får vi en del slike i form av importerte flintøkser og andre øksetyper, figurer og smykker i rav. Helt på slutten av steinalderen, innenfor det senneolitiske jordbrukssamfunnet, er det nærliggende å tro at flintdolkenehar hatt roller som en personlige prestisjegjenstander, og kanskje er det først fra da av at samfunnene fikk varige hierarkiske strukturer.