Skafthullhakker og køller av stein

Korsformet kølle fra Rimbareid i Fitjar, B7806.

 

Mer om kors- og stjerneformete køller >

 

En av de mest bemerkelsesverdige funntypene vi har fra eldre steinalder er skafhullhakker og køller av stein. De aller eldste er omkring 9500 år gamle og de var i bruk fram til midten av eldre steinalder, 7700 år før nåtid. Vi deler grovt inn i tre ulike typer: skafhullhakker, korsformede køller og stjerneformede køller. Hakkene mangler de korsformede køllenes sidearmer og de stjerneformede køllene har mer enn fire armer. Det kan være store forskjeller mellom de enkelte eksemplarene. Et felles trekk er skafthullet, som er 2-3 cm i diameter og som antakelig ble drillet ved hjelp av en rørknokkel, vann og sand. De fleste er 10-20 cm lange og de største måler mer enn 30 cm. Enkelte miniatyrer har også dukket opp – kanskje dreier det seg om barneleker. Hakkene og køllene er laget av ulike myke råmaterialer, og det som går igjen er kleber, klorittskifer og ulike skifrige bergarter. Dette er steinsorter som finnes mange steder på Vestlandet, men foreløpig har ikke arkeologer funnet selve bruddene. Sannsynligvis var det også køller og hakker av tre, bein eller gevir, men de er nesten aldri bevart fram til i dag.

Det store flertallet er kommet inn som løsfunn. Ettersom det er sjeldent å finne dem på boplasser, er nok mange lagt ned som ofre. Likevel må de ha vært anvendt før nedleggelsen, ettersom mange av dem er ødelagte; de kan for eksempel mangle en arm, de har spor etter slitasje, er reparerte eller halvferdige. Spørsmålet er hva de var brukt til og hva de betydde. Et forslag er at de var tyngder på gravestokker som ble brukt til å hente opp planter eller røtter fra jorden. En annet er at de først og fremst var symboler, som for eksempel statussymboler for ledere i samfunnet. En indikasjon på at de hadde spesiell betydning er at flere av dem er dekorert. Det dreier seg om geometriske mønstre, som nettdekor, triangler, romber eller sikksakklinjer. Noen har også åpenbar fallosmarkering. Mange av disse elementene er velkjente på gjenstander av bein og gevir fra denne perioden og viser at steinalderfolk på Vestlandet var del av en fangstkultur med et symbolsk system som strakk seg over lange avstander.