Kleber var et viktig materiale for produksjon av fiskesøkker i eldre steinalder. De eldste klebersøkkene er ca. 7900 år gamle og de var i bruk fram til overgangen til yngre steinalder omkring 6000 år før nåtid. Foreløpig vet vi ikke nøyaktig hvilke forekomster som ble utnyttet, men det finnes mye kleber i berggrunnen på Vestlandet, så mulighetene var mange. Kleber er lett å forme og skjære, så en skarp stein var nok til å lage den ferdig. Stykkene ble først hugget og skåret og deretter skrapt og pusset på overflaten. Noen av dem ble bare grovt tildannet, mens andre fikk en avrundet, «kaffebønneaktig» form. Alle har en langsgående fure skåret inn for feste av snøre. De aller fleste søkkene er ganske små, og veier mellom 1 og 10 gram. Enkelte er likevel større enn dette, og veier 100-200 gram. Sannsynligvis var søkkene festet på snører sammen med fiskekroker av bein. Men noen av dem – kanskje helst de største – kan også ha vært brukt som garntyngder.
Alle som har brukt neglen til å skrape på kleber vet at det er et godt materiale å arbeide med. Det har myk «fettaktig» konsistens, som er fristende å skjære eller forme. Slik var det nok også i steinalderen, for noen av klebersøkkene – omkring 2-3% av dem – ble dekorert. Selve dekoren var likevel ikke tilfeldig valgt, og det er hovedsakelig to måter det ble gjort på. Den ene måten var å skjære inn hakk langs sidene på begge sider. Den andre var å lage nettdekor på overflaten. Det er ikke godt å si hva disse dekorasjonene betydde, men andre gjenstander fra samme periode, for eksempel skafthullhakker av stein eller gevir fikk noen ganger dekor som likner på dette. Noen søkker har også ganske avanserte mønstre. To søkker funnet under utgravninger på Bjorøy og Bildøy vest for Bergen er dekorert på overflaten med linjer og vinkler i avanserte geometriske figurer. Disse dekorelementene likner på mønstre som er funnet andre steder i landet. Det at uttrykket var det samme i et stort geografisk område viser at folk i ulike deler av landet har hatt kontakt med hverandre.