Det er funnet til sammen 33 korsformede køller, 8 stjerneformede køller og 21 skafthullshakker i museets distrikt. Denne gjenstandsgruppen plasseres i siste delen av eldre steinalder. Vi kan sammenfatte materialet i tre hovedtyper: skafthullshakker, korsformede- og stjerneformede køller. De har også vært med og uten dekor. De korsformede køllene har sidearmer, men ikke mer enn fire armer. De stjerneformede har mer enn fire armer, og ligner i enkelte tilfeller på sjøstjerner. Skafthullshakkene kan ha uthevinger på sidene, også kalt knopper. Hakkene deles i enkelthakker og dobbelthakker, det vil si inndelt etter om de har spiss i en eller begge ender. Det finnes miniatyrer av alle kategoriene.
Det er utallige tolkningsforslag når det gjelder køllenes funksjon. Den vanligste tolkningen går ut på at de finere køllene har vært brukt som våpen, mens de enklere køllene har vært brukt som hammere eller lignende redskaper. Hakker og køller med ornamentikk har trolig hatt en spesiell rolle i steinaldersamfunnet. De har vært tolket som religiøse ytringer, og ornamentene vitner om en religiøs eller magisk betydning slik arkeologen Jan Petersen tolket det i 1946. Flere har tolket sikksakklinjene som symbol for vann, og som fruktbarhetssymbol. Flere av køllene har i tillegg fallosmarkering, et for-mtrekk som ligner det mannlige kjønnsorgan. Miniatyrkøllene er tolket som amuletter til beskyttelse og vern. Køllene kan sees i sammenheng med bergkunsten, der de dekorerte køllene representerer en mobil variant av bergkunst med likt symbolinnhold. Etnografiske paralleller fra Peru og Ny Guinea viser at stjerneformede køller blir båret i toppen av seremonielle staver som symboliserer verdighet og rang. Det har også vært foreslått at de har blitt brukt som tyngder eller håndtak på gravestokker, for å få mer kraft og tyngde ved jord- og gravearbeid. Tradisjonelt knyttes sanking av planter og røtter til kvinner, og køllene blir dermed et symbol for kvinnen selv.
De fleste køllene er laget i myke, kleberholdige bergarter, og det er tvilsomt at de har hatt en praktisk funksjon. Å se disse gjenstandene som sterke materielle symboler brukt for å kommunisere mellom mennesker og guder er kanskje den mest relevante tolkningen. Tegn og symboler er viktige i ritualer. Ornamenter og tegn på køllene kan med sin tvetydighet ha forsterket denne effekten.
De fleste køller og hakker i vårt distrikt er løsfunn. Det vil si at de stort sett er funnet alene, og ikke i daterbar kontekst. Det kan se ut som om flere er funnet i forbindelse med vann, elv og våtmark. At de ikke i særlig grad er funnet på utgravde boplasser og andre undersøkte lokaliteter kan bety at disse gjenstandene ikke har vært knyttet til hverdagslivet på boplassen, men heller har tilhørt en rituell sfære.
