Flintdolker forekommer i relativt stort antall på Vestlandet og synes særlig å være knyttet til de beste jordbruksområdene. De er derfor trolig knyttet til jordbruksekspansjonen i senneolitikum. Det krever store blokker av flint av god kvalitet for å lage flintdolker, og de fleste er derfor trolig produsert i nærheten av rike flintforekomster i Danmark og importert til Vestlandet.
Flintdolkene har etter alt å dømme sitt formmessige forbilde i kobber- og bronsedolker som var begynt å bli vanlige på kontinentet. De nordiske flintdolkene deles inn i seks hovedtyper som etterfulgte hverandre gjennom seinneolitikum og de første hundreårene av bronsealder (ca 2400-1500 fvt.). De mest forseggjorte dolkene er eksempler på høyt utviklet steinhandverk med detaljer som grep og etterlikning av metalldolkenes støyperand. Det er derfor god grunn til å tro at dolkene har fungert som prestisjegjenstander, men andre dolker viser også klare tegn på at de har vært brukt og oppskjerpet. Det er for eksempel ikke uvanlig å finne fragmenter av dolker på boplasser fra perioden. Mange av dolkene på Vestlandet er trolig fra offerfunn. Andre steder i Norden finnes også flintdolkene i graver, men det er så langt ingen sikre gravfunn med flintdolker fra Vestlandet.