På Vestlandet er det funnet omkring 1 200 flint-dolker. De aller fleste er sannsynligvis produsert i Danmark. Den store likheten med danske flintdolker, samt at det ikke kan skilles ut egne norske former, støtter antakelsen om at de er importert i ferdig tilstand. Dolkene har sannsynligvis vært statussymboler. De kan også ha hatt en praktisk funksjon. Dolkene har kanskje vært båret i beltet, brukt til pynt og finere arbeidsoppgaver.
Et funn fra en myr i Nord-Tyskland viser at de kan ha vært skjeftet og ha hatt en slire av skinn. Fra gården Djupedal på Selje i Nordfjord, Sogn og Fjordane, har vi et funn av en flintdolk som skal ha vært innpakket i noe som så ut som hesteskinn med hårene ut.
En del av dolkene har oppskjerpede egger, som tyder på at de har vært brukt til å skjære eller kutte med. Det er heller ikke uvanlig at dolkene har knusespor som viser at de har blitt brukt til å slå ild med i ettertid. På enkelte sigder er det mulig å se slitasje etter skjæring av korn.
Funnomstendighetene til flintsigdene tyder likevel på at det ikke i første rekke er den praktiske funksjonen som har vært viktig. Både dolker og sigder av flint er nedlagt på en sånn måte at det må tolkes som offer til høyere makter. Et fellestrekk er at flere gjenstander er lagt ned sammen, de ligger ofte i tilknytning til vann eller spesielle naturformasjoner, og de er lagt ned i en spesiell orden.
