Som navnet tilsier er flateretusjerte pilspisser laget etter den samme teknikken som flintdolkene. Det er stor formvariasjon på spissene og det er skilt ut flere typer som delvis kronologisk betinget. Flateretusjerte pilspisser introduseres i senneolitikum, men er også i bruk gjennom hele bronsealderen og inn i den eldste delen av jernalderen. De eldste er framstilt av flint, men det ble etter hvert også vanlig å bruke lokale råstoff som kvarts og kvartsitt.
Blant de eldste pilspissene er noen få eksemplarer med tange og mothaker, som har sine nærmeste paralleller i funn fra graver knyttet til klokkebegerkultur lenger sør i Europa. De langt mer vanlige hjerteformete pilspissene er også funnet i danske graver knyttet til klokkebegerkultur. Andre pilspisser er bladformede og triangulære med en rekke undertyper basert på for eksempel variasjon i basispartiet (der spissen har vært festet til pilskaftet). En større lansettforma variant er som regel laget av enten kvarts eller kvartsitt og antas å ha et nordlig og østlig opphav. Variasjonene er nok hovedsakelig kronologisk betinget, men spissene kan også ha blitt modifisert gjennom reparasjon.
Flateretusjerte spisser er vanlig å finne ved utgraving av boplasser fra de aktuelle periodene. De er ikke sikre gravfunn av slike spisser fra Vestlandet, men en bladformet flateretusjert pilspiss ble funnet like utenfor den senneolittiske hellekistegraven som nylig ble utgravd ved Seljesanden.