Det er noen ganger vanlig å dele mellomneolitikum i to for å understreke noen nye elementer som kommer inn i den materielle kulturen omtrent 2700 f.Kr. Enkelte vil se dette som en slags overgangsfase mot at jordbruk gradvis blir en markant økonomisk tilpasning i senneolitikum. Andre arkeologer vil legge mindre vekt på disse overgangsfenomenene og heller argumentere for en mer brå overgang til jordbruksøkonomi i senneolitikum.
Viktige gjenstandstyper som betegner denne perioden, er mellom annet strids- eller båtøkser og tykk- og tynnakka flintøkser. Dette er importgjenstander som viser til kontakter med jordbrukende befolkninger lenger sør. Det samme gjelder noen karakteristiske tangespisser i flint kalt B-, C- og D-spisser. Disse er formet gjennom flateretusjering av kraftige flekker. Andre nye gjenstander er tykknakkede retteggete bergartsøkser. En har også ment at det å utstyre skiferspissene med dekor, som regel i form av enkle tverrhakk, var knyttet til denne perioden, men senere utgravinger har vist at denne praksisen er etablert i den foregående perioden.
Det har blitt argumentert for at det skjer endringer i landskapsbruken. De stabile bosetningene ved tidevannstrømmene opphører, eller endres til å bare være av kortere varighet. Samtidig har en ment å se et økt fokus på områder som er egnet til jordbruk. En kan også legge til at bruken av de store øksebruddene ser ut til å opphøre i løpet av denne perioden. Det er i så fall slutten på en mer enn 5000 år lang tradisjon.