Skiferpiler er piler som er satt inn som odder på pilskaft. De er produsert i en kombinasjon av hugging og sliping ved hjelp av skiferteknologi. Pilene har forskjellig utforming i ulike perioder av steinalderen, og varierer i lengde mellom 5 og 10 cm. De er ikke mer enn 2,2 cm brede og 0,7 cm tykke på bladet. På Vestlandet var pilene vanligst i Nordhordland og nordover. De var i bruk fra ca. 6000 år siden og ut mellomneolittisk tid, men kom enda tidligere inn lengre nord i landet. I tidligneolittisk tid hadde de spissovalt eller rombisk tverrsnitt og rette eller skrå mothaker, og slipt tange. Pilene fra mellomneolittisk tid har alltid har rombiske tverrsnitt. I den perioden skulle de også ha «hengende agnorer», det vil si reelle, spisse mothaker på hver side av den tilslipte tangen. De aller fleste av spissene som finnes på boplassene er mislykkede eller ødelagte eksemplarer. Av og til finner en også halvfabrikata. Mange har også spor etter reparasjoner, noe som var enkelt å gjøre på en slipepate. På mange steinalderboplasser finnes skiferpiler sammen med tangepiler som var slått med sylindrisk teknikk. Kanskje var de to spisstypene brukt til ulike ting, men dette vet vi foreløpig lite om. Sannsynligvis var begge jaktvåpen til fangst av pattedyr i hav og på land.