I tidligmesolittisk tid på Vestlandet brukte folk nesten bare flint når de skulle produsere steinredskaper. Dette var mobile grupper, så noe av råstoffet kunne de hente med seg fra Sør-Skandinavia, der flinten fantes i jorden i egne geologiske krittavleiringer. Men det aller meste plukket de nok opp på strendene. Dit var flinten kommet etter at den først hadde blitt kapslet inn i isen da den lå over dagens Danmark, Skåne og Nord-Tyskland. Da isbreene smeltet og kalvet mot slutten av siste istid, ble isfjellene fraktet med strøm og vind nordover langs norskekysten. Av og til støtte de mot land og de slapp fra seg flintknollene på strendene. I tidligmesolittisk tid må det ha vært rikelig med slike knoller, for på en del boplasser har folk vært temmelig rause med forbruket og knakkingen. Etter hvert minket tilgangen, de brukte mer av materialet og mer og mer over til å utnytte råmaterialer i fast fjell. Observante turgåere kan fremdeles finne flint på strendene på ytterkysten.