Noen nøyaktig «innflyttingsdato» er selvsagt umulig å fastslå, men den kunnskapen vi sitter med i dag tyder på at de første menneskene som bosatte seg på Vestlandet kom hit for mellom 11200 og 11500 år siden. Det er nærliggende å spørre; hvor kom de fra og hvilke prosesser kan ha medvirket til denne koloniseringen?
Det er to mulige innvandringsveier når det gjelder den eldste bosetningen i Sør-Norge. Den ene er fra «Doggerland”, en landmasse som strekte seg nordover der Nordsjøen ligger i dag. Imidlertid fordrer dette at man har krysset Norskerenna med båt, et havstykke som har vært for stort til at man kunne se land på andre siden fra Doggerland. Mer sannsynlig er derfor innvandringsveien langs den svenske vestkysten til Oslofjorden, og så en gradvis kolonisering med båt langs kysten, som da nettopp var blitt isfri. Det gradvis mildere klimaet må ha ført til at dyrearter trakk mot nord, og menneske som jaktet på disse kan ha fulgt i sporene deres. Koloniseringen ser ut til å ha skjedd raskt; det er for eksempel ingen vesentlig forskjell mellom de eldste C14-dateringene på Mørekysten og på Østlandet. Mye tyder på at disse menneskene hadde et sterkt mobilt levevis over store områder på utkikk etter jaktbart vilt som sel eller reinsdyr.
Typiske boplasser fra denne perioden har ofte store flintavslag, noe som tyder på at man har hatt rikelig tilgang på råstoffet. Ellers finner man noen ganger såkalte teltringer på boplassene. Dette er steiner omtrent på hodestørrelse som sammen danner en ring som er ca 4 meter i diameter. Steinene har trolig fungert som tyngder til enkle teltkonstruksjoner, som ble rullet til side da de etter kort tid brøt leir for å reise videre. De eldste boplassene finner vi i gode havner på kysten, også på det som har vært mindre øyer. Det er derfor ingen tvil om at menneskene har hatt båter. Det er mulig at marine pattedyr som sel var viktig fangstvilt, men trolig har også reinsdyr holdt til ute ved kysten i denne perioden. Noe senere finner vi også boplasser i fjellet, som vanskelig kan ses som uttrykk for noe annet enn at de har drevet med reinsdyrjakt.
Flint var det viktigste steinråstoffet til redskapsproduksjon i tidligmesolitikum. Denne steinsorten finnes ikke naturlig i Norge, men flintknoller ble fraktet nordover innkapslet i isfjell og avsatt ved strendene da istiden tok slutt. På boplassene ved kysten er flint nesten enerådende som steinråstoff. På fjellboplassene ser vi derimot et større innslag av råstoff som bergkrystall og kvartsitt, som trolig er fra kilder i fjellet.