Vestlandsøksa er en rektangulær øks som har et skarpt, firesidig tverrsnitt og tverrslipt egg. Den var vanligst i mellomneolittisk tid, altså i perioden mellom 5300 og 4350 år siden, men slike økser ble muligens også anvendt i senneolittisk tid. Øksene varierer ganske mye i størrelse, noe som tyder på at de ble brukt til mange ulike arbeidsoppgaver. Noen er veldig små – bare 2-3 cm lange – og kan karakteriseres som meisler. Vestlandsøksene er sjeldent lengre enn 11 cm. En spesielt lang variant som kalles Vestlandsøks type C og regnes for å være blant de yngste. Grønnstein fra Hespriholmen på Bømlo og diabas fra Stakaneset i Flora var vanlige råmaterialer, men andre steinsorter ble også brukt til å lage Vestlandsøksene.