Fra mellom og senmesolittisk tid finnes såkalte flatovale økser. De er mye mindre enn trinnøksene, oftest bare 5-10 cm lange. Formen kommer av at de var laget av store skiver eller avslag, ikke kjerner. Sannsynligvis brukte folk egnede skiver som stammet fra produksjonen av trinnøks-emnene. Skivene ble tilhugget og deretter nødtørftig slipt på overflaten. Alle er imidlertid tverrslipt på eggen. De flatovale øksene ble brukt til lettere arbeidsoppgaver, som uthuling av trekar, barking eller for eksempel produksjon av pilskaft eller buer. De er primært tilvirket av grønnstein fra Hespriholmen eller diabas fra Stakaneset, så produksjonen av dem foregikk sannsynligvis parallelt med trinnøksene.