Arkeologer finner ofte vannrullede stein på boplassene. De har rimeligvis vært fraktet dit av mennesker. De aller fleste av dem mangler likevel klare spor etter bruk, og tas derfor ikke med inn til museet. Men det er noen unntak.
På noen av dem er det spor i den ene eller i begge ender etter hugging. Dette er knakkesteiner, som var brukt direkte (ved frihåndsteknikk) til å produsere avslag eller flekker fra blokker eller kjerner. Andre ganger var de brukt sammen med en større amboltstein, der kjernen ble holdt i hånden mot ambolten og en slo på den andre kanten av den med knakkesteinen. Knakkesteiner kunne også brukes indirekte, der en produserte steinredskaper ved å slå på et mellomstykke av horn eller gevir. Vi må også regne med at de brukte knakkesteiner til knusing av nøtter og andre organiske materialer.
Andre runde steiner har spor etter maling. De framstår som plane flater på en eller flere av sidene. Vi vet ikke hva som har vært tilvirket med malesteinene, men høyst sannsynlig var det organisk materiale, som nøtter, frø eller røtter – kanskje også mineraler som oker – som skulle knuses og jevnes. I dette arbeidet brukte de sannsynligvis slipeplatene som underlag.