Kjerneøkser finnes av og til på steinalderboplasser fra tidligmesolittisk tid. De er tildannet av kjerner eller store flintavslag. De har store negative avspaltninger på overflaten og parallelle eller avrundede sidekanter. Eggen er laget ved at de spaltet den på langs eller tvers. Den kunne de skjerpe opp etter hvert. Lerbergøks kalles en variant av kjerneøksa. Den skiller seg fra den ordinære typen ved at den ene flatsiden har en hvelvet form, mens den andre er flathugget, noe som gir den et planokonvekst tverrsnitt. Kjerneøksene er oftest større enn skiveøksene og ble nok også brukt til mer typiske huggeoppgaver.