Skiferkniver finnes i flere ulike former, men en kan grovt skille mellom eneggede og dobbelteggede typer. Variasjonen innenfor disse er likevel stor, og det har nok sammenheng med ulike bruksområder. Men det er også fordi knivene har vært skjerpet opp i varierende grad. De eldste skiferknivene er datert til slutten av eldre steinalder, men hovedbruksperioden er yngre steinalder. De er vanlige langs kysten av Nord- og Midt-Norge, og mer sjeldne sør for Stad. Av og til dukker det likevel opp en skiferkniv på boplasser lengre sør på Vestlandet, og da sannsynligvis importert nordfra. Noen av dem er svært fint laget og dekor finnes av og til. Siden de først og fremst er funnet på kysten, knyttes de gjerne til marin fangst, spesielt til flensing av sel eller andre store pattedyr – akkurat som inuitenes kniv ulu. Den skarpe, men likevel avrundede eggen ville egnet seg godt til det.