Denne øksetypen opptrer både i senneolitikum og eldre bronsealder. Det er foreslått at de eldste typene har et mer avrundet og halvsirkelformet tverrsnitt, mens på de fra bronsealder er tverrsnittet mer firkantet og nakken er ofte er tvert avskåret, men denne typeinndelingen er problematisk fordi få økser er funnet i godt daterbare kontekster. De forekommer både som 3-4 cm lange miniatyrer og oppover til en lengde på 20-30 cm. Det er foreslått at øksene har vært arbeidsøkser, kanskje brukt til jordrydding. Men miniatyrer og en del økser med mer forseggjort utforming tyder på at dette ikke gjelder for alle.
Øksetypen er relativ sjelden på Vestlandet, og i Norge er tyngdepunktet av funn nærmest svenskegrensen på Østlandet. Denne østlige forbindelsen kan følges videre gjennom Baltikum og det østlige Europa. Øksene illustrer dermed andre kontaktveier enn kystforbindelsen fra Vestlandet og sørover mot langs Nordsjø- og Atlanterhavskysten. Funn av halvferdige økser med påbegynt skafthull tyder på at i alle fall noen av øksene er produsert på Vestlandet.